En utbyggingsavtale er en avtale mellom kommunen og en grunneier / utbygger om utbygging av et område.

En utbyggingsavtale gjelder gjennomføringen av en kommunal arealplan (f.eks gjennomføringen av en reguleringsplan), og har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter plan- og bygningsloven.

Plan- og bygningsloven (pbl) kapittel 17 har nærmere bestemmelser om utbyggingsavtaler. 

Utbyggingsavtaler vil som oftest regulere forhold som kommunen også kan gi bestemmelser om etter andre regler i plan- og bygningsloven (teknisk infrastruktur som vei, vann og avløp), men kan også gjelde andre forhold.

Typiske bestemmelser i en utbyggingsavtale er at utbygger i forbindelse med utbygging i henhold til en reguleringsplan skal bygge eller bekoste vei, vann og avløp, besørge grunnerverv, bidra til opparbeiding av grøntområder, eller lignende. Reguleringsplanens rekkefølgebestemmelser sier for eksempel at nødvendig infrastruktur skal være på plass før det kan gis brukstillatelse til boligene i området, men sier ikke hvem som skal sørge for dette. En utbyggingsavtale vil typisk si noe om hvem som skal utføre og bekoste infrastruktur eller andre tiltak, og når det skal være på plass.

For kommunen vil en utbyggingsavtalene være et virkemiddel for å sikre at utbygging skjer i henhold til de intensjoner som er nedfelt i kommunens utbyggingspolitikk (økonomiplan, handlingsprogram, utbyggingsprogram) og arealplaner.

Både for utbyggere/grunneiere og for kommunen er inngåelse av en utbyggingsavtale ofte også en enklere måte å administrere gjennomføringen av arealplaner på, enn ved bruk av de øvrige virkemidler i plan- og bygningsloven.

  • Kommunestyret vedtok 21. juni 2012 nye retningslinjer for bruk av utbyggingsavtaler i Røyken kommune.