1975 sto rådhuset i Røyken ferdig. Men ikke alle var like fornøyd med at det ble rådhus på Solstad i Midtbygda. Noen bønder hadde lenge hatt lyst til å bygge fellesfjøs her. Derfor kalte de spøkefullt rådhuset for «Fellesfjøset» de første årene.

Befolkningen i Røyken kommune økte gjennom 1950- og 1960-tallet, og med det de kommunale oppgavene og kommuneadministrasjonen. Midt på 1950-tallet var det ansatt 47 kvinner og 55 menn i full stillinger i kommunen. 

I begynnelsen av 1970-årene var kommuneadministrasjonen spredt på fem ulike steder i Røyken sentrum, og behovet for å børste støv av tidligere planer om å bygge rådhus var åpenbart. I 1971 var alle politiske partier enige om at noe måtte gjøres, men det tok enda to år før diskusjonen om plassering ble parkert. Man argumenterte for Solstad, Vang og Grette. Bondelaget ble engasjert for å føre sak for landbruksinteressene. Men hverken Fylkesmannen eller departementet fant saksbehandlingsfeil ved plassering på Solstad. 11. oktober 1973 klokken 15.00 tok ordfører Thorleif Nilsen det første spadetaket på Solstad. I 1975 sto rådhuset ferdig.

Til innvielsesfesten skrev sosialsjef Alf Heggum en prolog som skildret stemningen:

Med protokoller og blanke ark,

har vi flytta inn på dyrkbar mark!

Helt forgjeves var dikterens frase:

«Du ska itte trø i graset»

Men på Solstad er framleis grunnen så god

At det heretter også skal spire og gro.

Rett nok er det slutt med «Markens grøde».

Fra nå av skal dyrkes «Åndens føde».

I det nye rådhuset ble det også plass til brannstasjon, og dermed også kommunens første skikkelige organisering med faste brannmannskaper.

Byggingen

Ordfører Thorleif Nilsen var formann i byggekomiteen. I underetasjen ble det planlagt for brannstasjon, lensmannskontor, E-verk og tilfluktsrom. I 1. etasje var det rom for trygdekontor, skolekontor, sosialvesen, ligningsvesen, folkeregister, kantine og midlertidige lokaler for bank og post. I 2. etasje var det lokaler for bibliotek, kommunekasse, kommunerevisjon, ordfører, rådmann, formannskapskontor, formannskapssal og kommunestyresal. I 3. etasje fikk brann- og feiervesen plass, sammen med bygningsvesen, ingeniørvesen, jordstyre, teknisk sjef, planavdeling og regulering og oppmåling.

I et frittliggende bygg ved siden av ble helsesenteret plassert.

Totalt fikk rådhuset en brutto gulvflate på litt over 7000 kvm fordelt på tre byggetrinn, og byggesummen var 16 millioner kroner.

Bygningen ble reist som en betongkonstruksjon i tre etasjer med en underetasje delvis over terreng. Hovedbygningen har et dobbeltkorridorsystem med trapper, heiser og birom i en kjerne mellom de to korridorene.

Materialer ble valgt med tanke på minst mulige vedlikeholdskostnader. Fasadene ble delvis plasstøpte med tilslag av knust, hvit marmor og sandblåst, delvis prefabrikerte H-formede elementer med tilslag av knust rød Røykengranitt.

Arkitekter for rådhuset var Arkitektgruppen ARKAS ved arkitektene MNAL Ragnar Nilsen og Arne Grenager, med arkitekt Henry Tufte som hovedmedarbeider.

 

Plassmangel

Det gikk ikke mange år etter innvielsen av nytt rådhus før plassen ble for liten for en stadig voksende kommuneadministrasjon. På slutten av 1980-tallet flyttet E-verket inn i de tomme lokalene etter Midtbygda Samvirkelag. En nyopprettet kulturetat ble flyttet til den gamle hovedbygningen på Solstad, rett nedenfor rådhuset der brannstasjonen står i dag.

En kuriositet: Kirkeverge Bjørn Bjørnstad, som senere ble konstituert som kultursjef, fikk kontor i sitt gamle soverom. Tomta til rådhuset var tidligere solgt til kommunen av Bjørnstads foreldre.

Kilder:

Røyken. Bygda og menneskene 1940-2000 av Terje Martinsen 2005.

Informasjonshefte fra byggingen av Røyken rådhus 1974.