I Røyken er alle tjenester til barn, unge og deres familier samlet i Røykenhuset 0-23. Fokuset er tidlig forebygging og rett hjelp til rett tid. Barne- og likestillingsministeren har som mål at alle kommuner skal jobbe på denne måten.

Onsdag 8. august var barne- og likestillingsminister Solveig Horne på besøk for å høre hvordan Røyken kommune har bygd opp sine tjenester til barn og unge i Røykenhuset 0-23. Statsråden tok selv initiativ til besøket.

Røyken er en av tre kommuner som er med i et forsøk med å overta flere av de statlige oppgavene innen barnevernet, som fosterhjem og institusjonsplassering. Dette forsøket var også noe av bakgrunnen for statsrådsbesøket.

Fra venstre: Enhetsleder Kirsten Blindheim i Røykehuset 0-23, leder Arne Haga i Røyken Frp, barne- og likestillingsminister Solveig Horne, ordfører Eva Norén Eriksen og kommunalsjef Helga Tharaldsen.

Fireårig prosjekt

Formålet med barnevernsforsøket er å undersøke om flere barn og familier får nødvendig hjelp og omsorg med en annen ansvarsfordeling mellom stat og kommuner.

Forsøket startet opp 1. april 2016, og skal vare i fire år.

Forsøkets delmål er blant annet:

  • Et mer kunnskapsbasert barnevern
  • God forebyggende innsats rettet mot utsatte barn og familier
  • Hjelpen som gis tar utgangspunkt i barnets behov og helhetlig livssituasjon.

Tidlig innsats

I Røyken var det allerede fra 2009 utviklet en modell som gjennomsyrer arbeidet i alle tjenester for barn og unge mellom 0-23 år. Dette var bakgrunnen for at kommunen søkte om å få være med i barnevernsforsøket.

- Røykenmodellen gjennomsyrer alt innen oppvekstsektoren for barn og unge 0-23 år og deres familier. Modellen går ut på at barn, unge og familiene skal få rett hjelp til rett tid. Vi bestemte oss for at vi skulle nå dit ingen andre kommuner hadde vært, forklarer Helga Tharaldsen, kommunalsjef for oppvekst og utdanning.

En snuoperasjon ble satt i gang, noe som innebar en krevende kulturendring internt i barnevernet. Avtaler med private aktører ble sagt opp, og kompetansen ble i stedet bygget opp i egen organisasjon.

Samlet tjenstene til barn og unge

Senere kom Røykenhuset 0-23, der alle tjenester til barn, unge og deres familier er samlet. Det inkluderer barnevern, helsestasjon og skolehelsetjenesten, ergo- og fysioterapitjeneste, jordmor, familieteam, miljøbaserte tjenester og psykisk helse barn og unge. Her jobber de ansatte tverrfaglig med barnets beste og tidlig innsats som hovedfokus.

- Hos oss skal ingen barn settes på venteliste. Barn som trenger hjelp skal få det med en gang, sier Helga Tharaldsen.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne mener dette er en stor fordel.

- Barnet og familiene får hjelp tidlig, og pengene brukes på forebyggende tiltak i stedet for omsorgsovertakelse, sier statsråden.

I 2016 og 2017 var det nesten ingen omsorgsovertakelser i barnevernet i Røyken, til tross for at antall bekymringsmeldinger øker.

- Vi ser at de forebyggende tiltakene og andre tiltak vi setter inn virker, sier Kirsten Blindheim, enhetsleder ved Røykenhuset 0-23.

Fosterhjem

I det første året av barnevernsforsøket i Røyken har fokuset vært på rekruttering av fosterhjem. Røyken skal nå rekruttere fosterhjem internt i kommunen, slik at barn i større grad kan fortsette på sin nærskole, beholde venner og fortsette på fritidsaktiviteter selv om de flytter i fosterhjem.

- Dette arbeidet er ressurskrevende. Vi jobber grundig for å godkjenne fosterhjem og gi kursing til de som er godkjent som fosterforeldre, sier Anette Øye Dahl, prosjektmedarbeider i barnevernsforsøket.

I det tredje og fjerde året av forsøket er målet at Røyken kommune skal bygge opp en barneverninstitusjon lokalt i kommunen.

Fremhever Røyken

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne påpekte at hun ser styrken i å jobbe tverrfaglig med tidligforebygging slik Røykenhuset 0-23 gjør.

- Det er et mål at alle kommuner jobber slik som Røyken med å sette barnet i sentrum og jobbe på tvers, sier Horne.