Vi kan fortsatt ikke helt tro at disse grusomme terrorhandlingene har skjedd her i Norge. Men det begynner å gå opp for oss. Det har skjedd her, i fredelige Norge, i Oslo og på Utøya.

Selv var jeg på ferie i Danmark da meldingene om terroren begynte å komme inn på ettermiddagen den 22. juli. Det var sjokkerende, uvirkelig – ja jeg ble fysisk uvel når omfanget av terroren etter hvert ble kjent.  22. juli 2011 har gjort noe med meg. Jeg tror det har gjort noe med de fleste av oss.  I disse dager går tankene til alle de familiene som har blitt rammet av terroren og til de som overlevde men som alltid vil være skadet.. Jeg vil uttrykke min dypeste medfølelse med de som i disse dager begraver sine døde, og de som er rammet av tragedien på Utøya og i regjeringskvartalet. Nå står vi sammen i sorgen.

Det er for de fleste av oss helt uforståelig at enkelte mennesker ikke har respekt for andre menneskers ukrenkelighet. Det som har skjedd er ikke til å tro. Derfor er det etter den første umiddelbare reaksjonen av sjokk lett å bli grepet av fortvilelse, oppgitthet og resignasjon. Men terror skal ikke kunne ta fra oss friheten og innsatsviljen til å ta viktige politiske avgjørelser.  Våre verdier, vårt demokrati skal ikke ødelegges av vold og terror..

Det er godt å se at Norge virker i krisetid! Fra bunnen i folkedypet med et vell av sympati og omtanke – blomsterhavene landet rundt manifesterer dette, til profesjonelle hjelpemannskaper på alle nivåer og til våre nasjonale ledere, som på tross av at de er personlig rammet, har løftet nasjonen i denne tiden.

Dette er en nasjonal tragedie, og det største og alvorligste anslaget mot Norge siden 2. verdenskrig. De to ukene som har gått siden terroren har vist at vi står sammen når det gjelder. Det har vært gripende å se hvordan vi alle, på tvers av religioner, politiske preferanser, alder og tilhørighet har stått sammen og deltatt i sorgen.

Men hva nå? Vil Norge bli som før? Jeg tror ikke det. Vi har på mange måter tapt vår uskyld, men det betyr ikke at vi skal leve i frykt. Sammen skal vi ta tilbake det ondskapen forsøkte å bryte ned. - Vårt demokrati, våre gater, vår frihet.. Ellers har de onde kreftene vunnet. Vi skal ikke leve i naiv tro på at en lignende tragedie aldri skal kunne skje igjen, men i respekt for de drepte og skadde, skal vi sammen vise at kriminalitet og terror ikke skal  klare å ødelegge vårt samfunn.